Alle boliger og fritidsboliger i Norge skal ha røykvarsler og manuelt slukkeutstyr. De fleste som omkommer i brann, dør som følge av røykforgiftning i egen bolig. Under halvparten av boliger utsatt for dødsbrann har hatt fungerende røykvarsler. Dette understreker betydningen av at alle boliger har fungerende røykvarsler.

Plassering av røykvarslere

Røykvarslere skal monteres på høyeste punkt i taket og minst en halv meter fra veggen. I boliger med flere etasjer anbefales flere røykvarslere. De bør plasseres i nærheten av trappene, slik at alarmen høres fra alle rom selv når dørene er lukket. Ved branntilløp i et lukket rom, vil en røykvarsler utenfor rommet ikke reagere. Det bør derfor vurderes om man skal ha røykvarslere i alle lukkete rom, for eksempel på barnerommet.

Flere røykvarslere

Generelt anbefales bruk av flere røykvarslere. I boliger med mange rom og/eller flere etasjer, bør røykvarslere seriekobles. Når alarmen utløses, vil den automatisk utløse alle røykvarslerne. Ha minst en røykvarsler i hver etasje. Røykvarslernes overvåkningsområde bør ikke overstige 60 kvm. Dessuten bør avstanden mellom to røykvarslere ikke være større enn 12 meter.

Testing og vedlikehold av røykvarslere

Samtidig som vi henger opp adventstjerner i vinduene og setter adventstake på bordet, passer det godt å gjøre det til en vane å kontrollere røykvarslerne. Alle røykvarslere bør testes med jevne mellomrom, helst en gang pr. måned. Røykvarslerne gir fra seg korte pip når batteriene begynner å bli dårlige. De må da byttes med en gang. I røykvarslere som ikke er seriekoblet via strømnettet, må batteriene byttes minst hvert år. Dersom røykvarsleren har nytt batteri og ikke reagerer, er batteriet defekt og må byttes med en gang. Vanlige batterier holder normalt i ett år. Det anbefales bruk av lithiumbatterier som har fem ganger så lang holdbarhet som et vanlige batterier. Bytte av batterier gjøres da tilsvarende sjeldnere. En røykvarslers normale levetid er 8 – 10 år og bør byttes ut etter den tid.

EU-standard og godkjenning

Røykvarslere skal oppfylle bestemte produktkrav etter EU standard. Forhandlere og importører er ansvarlige for at røykvarslere som omsettes er produsert etter denne standarden. I en overgangsperiode kan også røykvarslere godkjent etter en tidligere norsk godkjenningsordning selges. Disse er merket "DSB 235" pluss et tre- eller firesifret nummer.

To typer røykvarslere

Det er to typer røykvarslere – optiske og ioniske. Optiske røykvarslere reagerer raskest ved ulmebrann, mens ioniske røykvarslere reagerer raskest på åpen ild.

Optiske røykvarslere

Boligbranner starter ofte som ulmebrann i brennbar innredning (tekstiler og møbler) eller i elektronisk utstyr og apparater. En liten glo, eller flamme kan utvikle kraftig og giftig røyk som sprer seg forholdsvis langsomt. For å kunne varsle slike branntilløp i tide, anbefales optiske røykvarslere.

Ioniske røykvarslere

Noen branner starter i lett antennelige og godt brennbare gjenstander som papir, lette tekstiler eller i dekorasjoner rundt stearinlys. I slike tilfelle oppstår det etter kort tid åpen flamme med rask temperaturutvikling og røyk med høy temperatur. Det er ikke uvanlig at et rom kan være overtent i løpet av noen få minutter. Under slike forhold er en ionisk røykvarsler mest effektiv. Det finnes røykvarslere som er både optiske og ioniske.

Vi er etter Forskrift om elektrisk utstyr § 21 pliktig til å informere våre forbrukere at installasjonsmateriell ment for å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg kan kun installeres av en registrert installasjonsvirksomhet. Unntatt er elektrisk materiell som utelukkende er ment for bruk i faste teleinstallasjoner, og elektrisk materiell som forbruker selv lovlig kan installere. Ønsker du mer informasjon, se ”Hva kan du gjøre selv?”, hvor du også finner ekstern lenke til dsb (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for “Hva kan privatpersoner gjøre selv på det elektriske anlegget?”

Alt som går på strøm eller batterier (EE-avfall) skal leveres til retur når det ikke kan brukes lenger. Du kan returnere dette gratis i en av våre varehus og/eller andre butikker som selger samme type varer. “Når EE-produkter blir avfall”