• Fibaro
  • Fibaro Lekkasjesensor

    Fibaro Z-Wave

  • Artikkelnummer: 4512447
  • Merke: Fibaro
Fibaro Lekkasjesensor

Frakt

Vekt: 0,10 Kg Frakt fra

  • kr. 569,-

    Nettopris!

    455,20 eks. mva. Pris per 1 Stykk
-+

Prisgaranti | 60 dagers åpent kjøp

Bekreftet 05.12.2016 Finnes ikke på lager i butikkene
Vil du hente i butikk? Sjekk lagerstatus
  • GTIN nummer: 5902020528357
  • Elnummer: 45 124 47
Frekvens 868,4 MHz
Fibaro Flood Sensor er en Z-Wave kompatibel vann- og temperatursensor. Sensoren drives av et batteri eller strømadapter (12/24 VDC). Sensoren har innebygd LED indikator og lydalarm. Den er også utstyrt med en to-veis sabotasjebeskyttelse som oppdager bevegelse eller endring plassering. Sensoren har en innebygd nettverksområdetester og kan oppdateres automatisk. Sensoren oppdager umiddelbart lekkasjer og vann ved hjelp av sine gullbelagte prober. Disse unike ultrasensitive probene gjør at sensoren også kan oppdage fukt på ujevne underlag. Den har innebygd gyro som gjør at den kan si ifra hvis den vipper mer enn 15 grader, som kan bety at det er vannlekkasje eller tyveri. Med sin innebygde temperatursensor kan den brukes i kombinasjon med varmekabler, eller den kan sende alarm hvis temperaturen i rommet øker raskt og det er fare for brann. Den har også en innebygd sirene som vil varsle hvis en av disse hendelsene inntreffer. Fibaro Flood Sensor drives av batteri som har en levetid på ca 2,5 år. Den gir melding når batteriet må skiftes. Unikt, flytende design. Reagerer på lekkasje, oversvømmelse eller brann. Batteri eller nettdrift. Kommuniserer via Z-Wave nettverket eller trådbasert alarmsystem. Trådløs softwareoppdatering. Batteri: CR123A. Protokoll: Z-Wave. DxH: 72x28 mm.

Kataloger og brosjyrer for nedlasting

Smarthus med Fibaro

Fibaro og Fibaro Home Center er en av markedets mest populære smarthusløsninger. Fibaro er utviklet av polske Fibar Group og bygger på den åpne standarden Z-Wave. I tillegg til at Fibaro har ett stort utvalg av komponenter for styring av lys, varme og alarm, finnes det utallige tredjepartstillegg du kan benytte med denne smarthusløsningen. Vi kan nevne låssystemer fra Danalock, multimedia fra Sonos eller avansert varmestyring fra Multireg – mulighetene er nærmest ubegrenset.
Enkel installasjon gjør at Fibaro smarthusløsning passer like godt i eksisterende, som i nye boliger. Fibaro og Z-Wave bygger på enheter som kommuniserer med ett kontrollenheter. Fibaro leverer to forskjellige kontrollenheter, Home Center 2 og Home Center Lite. Forskjellen mellom Home Center 2 og Home Center Lite er hovedsakelig ytelsen, Home Center 2 har en kraftigere prosessor og støtte for skreddersydde senarioer i skriptspråk, i tillegg til ett knippe mindre ekstrafunksjoner.

Hva er Z-Wave

Z-Wave er en protokoll for styring av smarthus for husholdninger og hjemautomasjon, og er ment å skulle være en enkel og pålitelig metode for å styring av lys, VVS, alarmer, hjemmekino, gardiner eller persienner, svømmebasseng, garasjeporter og dørlåser. Det finnes hundrevis av Z-Wave-produkter som kan knyttes sammen. Z-Wave ble utviklet av den danske gründerbedriften Zen-Sys, og senere kjøpt opp av Sigma Design i 2008.

Et Z-Wave-system kan fjernstyres via internett, da via en Z-Wave-gateway/bridge som fungerer både som nav og portal til internett.

Z-Wave er designet for å gi pålitelig overføring av små datapakker og egner seg for overføring av signaler fra sensorer og fjernkontroller, i motsetning til f. eks. Wi-Fi som er utviklet primært for høy datahastighet. Rekkevidden mellom to noder er rundt 30 meter, og signalene kan hoppe fra node til node opp til fire ganger. Dette gir nok dekning for de fleste bolighus.

Z-Wave bruker ISM-båndet. I Europa opererer systemet på 868,42 MHz, 908,42 MHz i USA og Canada, vær derfor nøye ved kjøp av komponenter fra utlandet.

Z-Wave baserer seg på en ”meshnettverkarkitektur”. Enheter kan kommunisere med hverandre via mellomliggende noder. Slik kan signalene finne veier rundt hindringer og radioskygger i huset. En melding fra node A til node C kan leveres selv om de to nodene ikke ligger innenfor rekkevidde, forutsatt at det finnes en node B som kan kommunisere både med A og C. Hvis den foretrukne ruten ikke er tilgjengelig, vil senderen prøve andre ruter til den finner en vei frem til node C. Derfor kan et Z-Wave-nettverk dekke et mye større område enn en enkelt enhet. Imidlertid kan mange slike hopp forårsake en liten forsinkelse i systemet.

Det enkleste oppsettet er en enkelt enhet og en primærkontroller. Flere enheter kan legges til etterhvert som det er behov for dem. Et Z-Wave-nettverk kan bestå av opp til 232 enheter, med mulighet for å koble flere nettverk sammen hvis det trengs flere enheter.

En enhet må «legges til» i Z-Wave-nettverket før nettverket kan styre den. Kontrolleren lærer signalstyrken mellom enhetene når de registreres i nettverket, og derfor bør enhetene være på sin faste plass når de legges til.

Hvert Z-Wave-nettverk har en nettverks-ID, og hver enhet igjen er identifisert ved en Node-ID. Nettverks-ID er felles identifisering av alle noder som tilhører ett logisk Z-Wave-nettverk. Nettverks-ID blir tildelt hver enhet av primær-kontrolleren når enheten blir "lagt til" i Nettverket. Noder med forskjellige Nettverks-ID-er kan ikke kommunisere med hverandre.

Z-Wave-enheter kan operere i strømsparingsmodus, og dermed redusere strømforbruket. Hvis Z-Wave-enheter skal være i stand til å rute tilfeldige meldinger, kan de ikke være i hvilemodus. Derfor er ikke batteridrevne enheter utformet som repeatere. Mobile enheter, for eksempel fjernkontroller, er også utelukket siden Z-Wave forutsetter at alle enheter i nettverket forblir i sin opprinnelige posisjon.

Vi er etter Forskrift om elektrisk utstyr § 13 pliktig til å informere våre forbrukere at salg og markedsføring av elektrisk materiell beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg kan kun installeres av en registrert installasjonsvirksomhet. Unntatt fra dette er elektrisk materiell som utelukkende er beregnet for bruk i faste teleinstallasjoner. Ønsker du mer informasjon, se ”Hva kan du gjøre selv?”, hvor du også finner ekstern lenke til dsb (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for “Hva kan privatpersoner gjøre selv på det elektriske anlegget?”